Den blå månen kjem attende,
leitar etter si eine.
Har vore her alt denne månaden,
måtte dra heimatt åleine.
Han søkjer ikring etter ho,
som han skjenkte sitt hjarte og stjerne.
Ho tok dei og sveva avstad,
lova å elske og verne.
Millionar av lysår er gått,
ho dansar vektlaus ikring.
Spora sit att i galaksen;
månen har leita i ring.
til ah
