Berghumla lengtar mot sumartid,
eg har mi lengt etter deg.
Jordskjelv, skyddet mitt rasar ned,
vågar med varlege steg.
Hjarta dansar i sumarfugltakt,
berre fordi du er.
Hendene dine mjuknar alt,
då ottast eg ei vera nær.
Lik nattergalsong kling du djupt i mi sjel,
spelar på nytvunne strenger.
Kviskrar lågt som lauvet på tre,
dei orda,
så gjev du meg venger.
foto: Arne-Helge Byrknes