På stubben

Det bor en konge i skogen, han er mindre enn et strå.
Han styrer blant maur og sølvkre, han har mosekrone på.
Han er litt bløt og vinglete, men hjertet hans er av gull.
Han liker ikke orden, han vil ha latter og tull.

Hans bestevenn er Smorte, en liten eplekjekk flis.
Han løper omkring i riket og deler ut ros og ris.
Han sitter på kongen sin trone, de deler vin og ost.
Han synger ut sin glede, og danser med feiekost.

For å komme seg tilbake og frem, ville kongen ha et dyr.
Han testet først en igle, men det ble for mye styr.
Han valgte en enøyd maur, og prøvde den i galopp.
Uheldigvis for kongen visste den ikke at ptrooo var stopp.

Smorte var blitt forelsket, i en herlig rødbrun flått.
Han gjorde kur og smilte bredt, men følte det gikk litt trått.
Så kom han på noe lurt, han laget en trekløverkøye.
Det kunne hun ikke motstå, der fant de på all slags løye.

I riket vokste en lund, en mørk og dyster sådan.
Men kongen visste råd, med ildfluer snakket han.
De bosatte seg blant trærne og summet lykkelig omkring,
de lyste opp hele skogen og kom med en anmodning:

Kom besøk oss i morgen, lunden er blid og trygg
Det som var skummelt er borte, den var aldri stor og stygg.
Her kan vi leke og danse, her kan ungene fly.
Her kan vi være i sammen, surret de stolt og kry.

Et bittelite rike, på størrelse med en stubbe.
Her lever de i samklang, både vevkjerring og gubbe.
De klatrer på kongler og myrull, de sover under en sopp.
Så våkner de neste morgen, med solen spretter de opp.

 

 

 

Foto: Arne-Helge Byrknes

3 thoughts on “På stubben

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s