Lengsel

Jeg lengtet alltid etter stjernene. Jeg følte meg så alene blant alle menneskene, jeg tenkte jeg måtte komme fra en annen planet, at jeg kom fra stjernenes kyss og at jeg engang svevde i universet dekket av glitrende støv og at jeg følte meg hel og ikke fragmentert som nå.

Jeg gikk ute om nettene og månen var den jeg ba til; kom og hent meg. Og jeg ønsket at jeg mykt og nesten umerkelig bare forsvant fra jorden og at denne kulden som bodde i meg ble til en glødende elv og jeg ble selvlysende og ble til en av de menneskene ser opp mot i mørket og så lukker de øynene, mens de ønsker seg noe fint. Jeg lengtet alltid etter stjernene.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s