Treet må slippe bladene, høstens krav om offer. Det skal stå nakent fremfor vinteren, fremfor kulde, og mørket som kryper frem under jorden. Fra fjellets indre kommer denne natten og stjeler lys, stjeler varme. Og treet står ubeskyttet og prøver holde fast det minste bladet, det som fremdeles er grønt, og som ikke rakk våren og sommeren, som kom for sent og som er så dyrebart. Men treet må slippe. Må slippe det vesle bladet og se på at vinden tar det med seg, tar det bort. Frosten legger seg.
