Månen er en gul ballong

Jeg danset under stjernene. Snøen som falt kledde meg i hvitt. Jeg bar en kjole og jeg virvlet rundt, fortere og fortere, til jeg ble slynget ut i universet. Snøkrystaller drysset etter meg, og jeg fløy mot månen. Da jeg kom frem slo jeg armene om den. Hvisket ønsket mitt.

Månen dro havet på land med en glidende bevegelse. Vannet tok med seg tiden tilbake til havet.

Jeg holdt månen mellom fingertuppene mine, blåste den avsted. Lot meg falle til jorden.

Månen er en gul ballong.

I en verden uten tid kan jeg finne deg igjen.